Forurensning er et stort tema, også når det gjelder kulturminner. Vi har debattene om klimaendring, om luftforurensning og om forurensning av naturen på grunn av sig av tungmetaller fra gamle gruver. Men forurensning og kulturminner berører mye mer, f.eks. hvordan en skal sanere gamle fabrikker. Fabrica ble av Riksantikvaren i 2019 bedt om å utarbeide et «problemnotat» om temaet: Hvordan skal samfunnet, på overordnet nivå, løse de ulike forurensningsproblemene som er knyttet til kulturminner? Rapporten vår var ferdig for en stund siden, nå er den åpent tilgjengelig for alle. Vi takker Riksantikvaren for oppdraget og håper rapporten kan være til hjelp i arbeid med å bevare kulturminner og begrense alle former for forurensning. Her er sammendrag av og link til rapporten.
Samarbeidsfora
Både kulturminneloven og forurensningsloven, så vel som de fleste andre aktuelle lover, er særlover. Det er derfor ikke slik at bestemmelser i den ene loven overstyrer den andre. Begge lover skal søkes oppfylt. Forurensningsloven kan ikke uten videre benyttes til å pålegge fjerning av fredete eller bevaringsregulerte kulturminner. Motsatt kan ikke kulturminneloven brukes til å stoppe alle forurensningsreduserende tiltak. Denne situasjonen stiller høye krav til god dialog og informerte avveininger på tvers av sektorene.
Det anbefales å etablere dialogfora på direktoratsnivå. Miljødirektoratet og RA bør møtes på direktørnivå for å sikre forankring av en åpen og målrettet dialog. Samtidig bør det avholdes jevnlige møter med avdelingene som har ansvar for de saksområdene hos Miljødirektoratet som i størst grad berører kulturminneverdier. Tilsvarende møter med aktuelle direktorater under andre departementer, som DSB og Direktoratet for mineralforvaltning vurderes fortløpende. Kompleksiteten og aktørbildet tilsier at dette videreføres som et direktoratsansvar.
Grunnleggende naturvitenskapelig kompetanse i kulturminneforvaltningen er ønskelig for å stille de rette spørsmålene og være en respektert diskusjonspartner som kan språket til den øvrige miljøforvaltningen.
Miljøanalyser av fredningsobjekter
Når industrianlegg vurderes for fredning bør det gjennomføre en miljøanalyse tilsvarende vurderingen av tilstand og økonomiske konsekvenser av vern. Det vil gi bedre forutsigbarhet og redusert konfliktnivå siden avgrensningen av vernet da kan tilpasses miljøhensynene etter konkrete avveininger på et tidlig tidspunkt.
Risikopolicy
Håndtering av kulturminner som er utsatt for eller kilde til forurensing handler i første rekke om å forhandle risiko ut over det som normalt aksepteres i samfunnet. Riksantikvaren anbefales å igangsette arbeidet med å formulere en overordnet risikopolicy.
Grenseløse grenseverdier
Grenseverdier fremstår som absolutte når de er vedtatt, men de bygger ikke nødvendigvis på presise grenser mellom det som er skadelig og det som ikke er det. Avveininger mellom kulturminneverdier og hensynet til det ytre miljø må basere seg på reelle avveininger mellom skadekonsekvensene på begge sider. Der grenseverdiene ikke kan oppnås uten vesentlig tap av kulturminneverdier må hjemlene for unntak undersøkes. Dersom ikke permanent unntak er mulig må måloppnåelsen utsettes i tid. Ny teknologi kan gi bedre løsninger i fremtiden.
Forurensningsminnevern
Også forurensningsmyndighetene har sektoransvar for sin egen historie og sine egne kulturminner. Miljødirektoratet og RA bør ta felles eierskap til begrepet «forurensningsminnevern», også kalt «miljøminnevern». I noen tilfeller representerer forurensingshistorien en kulturminneverdi på lik linje med andre kulturminneverdier. Det er et aspekt som bør trekkes inn i vernet av industriarv. Det positive pedagogiske potensialet er stort.
Fortsatt bruk av historiske materialer
Materialer som tjære og asbest representerer ikke egentlig fare for forurensing av det ytre miljø, men kan utgjøre helseskade for de som håndterer materialene. Det gir den samme type risikovurderinger som forurensning forøvrig. Det håndteres også delvis av de samme instansene og fagmiljøene. Dette feltet behandles derfor også i dette notatet.
Kunnskapsbehov
4 tema som egner seg for videre utredning er:
- Utrede ny teknologi for utvinning av restmineraler i gruveavfall som kombinerer næring med opprenskning uten vesentlig tap av kulturminneverdier.
- Vurdere kartløsninger som kombinerer miljø og kulturminnedata.
- Utvikle Forurensningsminnevern som konsept og foreslå prioriterte objekter for en slik innfallsvinkel.
- Utvikle en samlet risikopolitikk for RA.
Alternative bevaringsstrategier
Moderne dokumentasjon (scanning, 3D) kan ikke erstatte konvensjonell bevaring 1:1, men kan sikre vesentlige kunnskaps og opplevelsesverdier dersom dokumentasjonsstrategien er gjennomarbeidet og styrt av prioritering av klart definerte kulturminneverdier.
Målrettet dokumentasjon kan danne grunnlaget for gode formidlingsstrategier basert på bruk av et variert utvalg medier. Best resultat kan oppnås der det er restverdier i kulturmiljøet som kan benyttes i formidlingen.
Rapport
Stige, M. & Storemyr, P. (2020): Forurensning og kulturminner. Et problemnotat. Rapport, for Riksantikvaren, Fabrica kulturminnetjenester as, Oslo, 31 s. Last ned PDF
FABRICA 